Designeren tilfører kreativitet og brukerfokus til innovasjonsprosessen i bedriften. Designere i Norge arbeider som oftest i mindre rådgivningsmiljøer, i industrien eller som frilansere.

Norges teknisk- naturvitenskaplige universitet i Trondheim og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo utdanner masterkandidater i industridesign. I tillegg tilbys det grunnutdanning på bachelornivå i fagene produktdesign og industriell design ved høgskolene i Akershus, Gjøvik, Vestfold, Østfold og Ålesund. Utveksling til utenlandske universiteter og praksis i bedrifter utenlands ses på som positivt i næringslivet. Designere innen andre designdisipliner har ofte en mer variert bakgrunn, og i mange tilfeller deler av, eller hele, sin utdannelse fra utlandet. Kunsthøgskolen i Bergen tilbyr designstudier innen to retninger: møbel- og romdesign og interiørarkitektur og visuell kommunikasjon. Kunsthøgskolen i Bergen er ved siden av Kunsthøgskolen i Oslo den eneste nasjo-
nale institusjonen som tilbyr høyere utdanning innen kunst og design.

Mange designere som er utdannet utenfor Norges grenser kommer hjem med inspirasjon, erfaringer og internasjonal forståelse som er viktig for norsk næringsliv. Det eksisterer ingen samlet oversikt over hvor mange designere som arbeider i norsk næringsliv. Det er derfor vanskelig å tallfeste designarbeidet i norske bedrifter i form av antall designere, men det samlede medlemstallet i designernes egne organisasjoner er omkring 2000.

Utdannelse innen design:
Det finnes ulike måter å klassifisere designutdanninger på, men utdannelse innen design tilbys i hovedsak innenfor disse tre disiplinene:
1.  Industridesign – design av produkter som skal fremstilles ved en industriell prosess: produktdesign, transportdesign, offentlig design, interaksjonsdesign.
2.  Kommunikasjonsdesign – tradisjonelt har dette vært synonymt med grafisk design, som brukes til å visualisere en bedrifts eller et produkts/en tjenestes identitet.
3.  Interaksjonsdesign – utviklingen av nye medier har ført til nye designutfordringer. Interaktive medier som mobiltelefoner og Internett stiller andre krav til brukerforståelse.