
Næringsminister Sylvia Brustad mener design burde være en opplagt faktor i norske berifter.
Norske produkter skal ikke være billigst, men best. I en situasjon med stadig tøffere global konkurranse må vi jobbe for at design skal bli en del av hverdagen. Det viser seg nemlig at bruk av designkompetanse bidrar til å bedre bedriftenes konkurransekraft.
Begrepet ”design” er nesten blitt utvannet de siste årene. Blant annet hører vi om designleiligheter, designsolbriller, designmat og designbiler. Sannsynligvis mener man å signalisere eksklusivitet, mens man isteden bidrar til at design for mange bare forbindes med utseende og image. Det er synd, for design er så mye mer.
Ta for eksempel bedriften HeatWork i Narvik. De har oppnådd stor oppmerksomhet og økt etterspørsel etter sin teletiner for bygg- og anleggsbransjen. Her gir god design den varmen som produseres større effekt, samtidig som maskinen er lettere å håndtere enn konkurrerende maskiner.
Det finnes mange, konkrete eksempler på at vektlegging av design påvirker lønnsomheten i bedriftene. La oss trekke frem et par:
Ørsta Stål AS har i en årrekke samarbeidet med industridesignere. Dette har bidratt til at Ørsta-gruppen, som selskapet er en del av, har doblet sin omsetning de siste tre årene. Bedriften er landets ledende produsent av blant annet sykkelstativer og har fått Merket for God Design flere ganger.
Umoe Mandal har spesialisert seg på design og konstruksjon av hurtiggående båter som bygges i komposittmaterialer. Bedriftens designkompetanse utgjør et klart konkurransefortrinn. Bedriften har fått en rekke oppdrag fra utenlandske kunder, i tillegg til den norske marinen og kystvakten.
Når bedrifter som HeatWork, Ørsta Stål og Umoe Mandal benytter seg av designere er det naturligvis ikke gratis. Spørsmålet er om bedriftene har råd til å la være?
Mitt svar er nei. Norske bedrifter vil sjelden eller aldri kunne tilby de billigste produktene. Derfor må vi jobbe for å kunne tilby de beste produktene - løsninger som gjør at kundene er villige til å betale litt mer. Design må regnes som en investering.
Regjeringen vil stimulere til økt bruk av design i næringslivet. Sommeren 2006 la vi derfor fram en plan for økt satsing på næringsrettet design.
Målet er å øke forståelsen for at design er med på å skape attraktive og gode produkter og konkurransedyktige selskaper. Vi følger også opp med mer penger. Denne regjeringen har økt bevilgningene til Norsk Designråd kraftig.
Vi vil ha lønnsomme bedrifter i hele landet. For at så mange bedrifter som mulig skal ta i bruk design, samarbeider Norsk Designråd og Innovasjon Norge om å tilby landsdekkende designrådgivning.
Designrådet har høy fagkompetanse på design, mens Innovasjon Norges nettverk av kontorer bidrar til å formidle denne kompetansen ut til bedriftene. Samtlige av Innovasjon Norges distriktskontorer skal derfor ha en designansvarlig som kan gi råd til bedrifter som ønsker å bruke design mer bevisst.
Bak de mest suksessfulle produktene står det ofte en svært dyktig designer. Når industrien tar i bruk design, er det produktene og de løsningene disse representerer for brukerne som får oppmerksomhet. Slik skal det også være, men designerne fortjener i aller høyeste grad også en oppmerksomhet.
Det viser seg at design lønner seg, og det er jo det dette til syvende og sist handler om, både for næringslivet og regjeringen: verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser.