– Man må alltid finne sjela til et produkt, uansett om man skal lage en lakselusfelle eller en Königsegg-bil, mener Bård Eker, som samarbeider med forskere om å ta livet av laksenæringens store mareritt: lakselusa.
Design + forskning = større sannsynlighet for suksess på markedet, mener både Norsk Designråd og Norges forskningsråd.
I 2011 ble det inngått en formell avtale mellom de to aktørene, som allerede hadde samarbeidet uformelt i flere år. Dette skjedde gjennom et kompetansehevingsprosjekt der åtte kommersialiseringsaktører som programmet FORNY2020 samarbeider tett med, ble trukket inn.
I et pilotprosjekt ble en halv million kroner utlyst til fire ulike forprosjekter innenfor design.
– Vi fant dette samarbeidet mellom forskere og designere veldig nyttig og interessant for alle involverte aktører. Derfor har vi i år femdoblet innsatsen, sier Anne Kjersti Fahlvik, divisjonsdirektør for Innovasjon i Forskningsrådet.
2,5 millioner kroner ligger nå i potten for fire nye prosjekter, for å kjøre enda tøffere på design som virkemiddel for økt konkurransekraft. Design + forskning = større sannsynlighet for suksess på markedet.
Lys og lukt lurer lusa
Et av de fire prosjektene som fikk midler i 2011, var altså en lakselusfelle. Inspirert av suksessen med å fange mygg i enkle feller, skal man nå fange lakseluslarver. Ved hjelp av lys og lukt i kombinasjon skal man narre larvene til å gå i en felle når de tror at de går mot en laks. Dette er en langt mer miljøvennlig måte å bli kvitt den plagsomme parasitten på enn dagens lakseluskjemikalier.
Forskerne bak lakselusfellen er Howard Browman, Anne Berit Skiftesvik og David Fields ved Havforskningsinstituttet. FORNY-samarbeidspartneren Bergen Teknologioverføring (BTO) hjelper forskerne med kommersialiseringen.
Samarbeidet mellom Forskningsrådet og Norsk Designråd har brakt fram finansiering til et prosjekt der forskerne samarbeider med designeren Bård Eker. Havforskningsinstituttet, BTO og Eker Design har nå fått tilsagn om nye midler til videre verifisering. Hvis resultatene er gode, er målsettingen å kommersialisere løsningene i Norge og internasjonalt.
– Burde tenkt produkt før
Havforskningsinstituttet har arbeidet med dette prosjektet i 12 år. Etter å ha samarbeidet noen få måneder med Eker Design er de kommet mye lenger med kommersialiseringen enn de har gjort alle disse årene.
– Vi er forskere og har ingen muligheter for å gjøre noe slikt selv. Det er blitt helt klart for oss gjennom dette samarbeidet at hvis vi hadde vært i kontakt med designere tidligere i prosessen, ville det ha endret typen spørsmål vi ville ha stilt oss i forskningen. Vi ville i større grad tenkt på et konkret produkt helt fra starten av, sier forsker Howard Browman.
Forretningsutvikler Dag Finne i BTO sier:
– Lakselusfellen har vært et kommersialiseringsprosjekt i BTO siden 2006, men har hatt lite fremdrift siden 2008. Tilskuddet gjennom Design Pilot 2011 resulterte i et nytt løft for prosjektet. Det å få tilført kompetanse på industridesign var helt avgjørende. Det har gjort oss i stand til å komme i posisjon til å gjennomføre analyser og uttesting i sjø.
Design gir fart
– Forskere skal være gode på forskning, ikke på kommersialisering. Det er derfor helt nødvendig at det bygges en bro fra forskning til marked. Det er denne broen vi designere kan være med på å bygge sammen med kommersialiseringsaktørene, sier Katinka von der Lippe, leder for designavdelingen i Eker Design.
– Laks utgjør Norges tredje største eksportvare. Lakselusproblemer resulterer i lavere inntjening og redusert verdi av denne viktige merkevaren, fordi fisken gjennom kjemisk behandling oppfattes som mindre ren og naturlig. Lakselusfellen er en miljøvennlig løsning som ikke påvirker fisken eller det omkringliggende miljøet.
Må forstå brukerne
God design handler ofte om å forstå brukernes behov. Det handler også om å tilby produkter og tjenester som skiller seg ut.
– Helt avgjørende for arbeidet med design er det at designerne kommer tidlig inn i nye prosjekter, sier Benedicte Wildhagen, rådgiver i Norsk Designråd.
Wildhagen mener at FORNY2020-programmet og kommersialiseringsaktørene de samarbeider med, gir Norsk Designråd mulighet til å nå prosjekter og aktører de ellers ikke ville ha nådd. Hun er imponert over hvor åpne Forskningsrådet har vært for å ta fram verktøykassen sin og legge til rette for nye tilnærmingsmåter.
– Dette er ikke hverdagskost i virkemiddelapparatet. Jeg tror vi kan få til mange spennende prosjekter sammen i fremtiden. Lakselusfellen er bare en begynnelse, sier hun.
Det å få tilført kompetanse på industridesign var helt avgjørende.
Wildhagen forteller at design knyttet til et produkt som en lakselusfelle kan handle om alt fra å gjøre produktet mer synlig for brukerne og identifisere en optimal verdikjede, til å sørge for at produktet lar seg resirkulere. Branding kan også være en del av designarbeidet. Hun mener at designprosessen og kommersialiseringsaktørene utfyller hverandre på en god måte.
– Designprosessen handler ikke bare om økonomiske kriterier, men utfyller og løser problemstillinger som er oversett i dagens system. Design styrker mulighetene for å kommersialisere produkter.
Jan R. Stavik, administrerende direktør i Norsk Designråd, mener det ikke er noen hemmelighet at forskningsprosjekter ofte ender med at forskerne graver seg ned i problemstillinger i forskningen, og til slutt mister markedet helt av syne.
– Vi er opptatt av at designeren og designerens kompetanse kommer inn som en brobygger mellom forskningen og det markedet som man kanskje har mistet litt oversikten over. Derfor synes vi det er både spennende og viktig hvis Norsk Designrådråd kan bidra til å øke kommersialiseringsgraden av norsk forskning.
Artikkelen er redigert og gjengitt med tillatelse fra Norges forskningsråd, på bakgrunn av artikkelen
Lakselusa skal knekkes med design av Siw Ellen Jakobsen / Bladet forskning.
PUBLISERT 18.06.2012 13:21