Norsk Designråd oppstår i 1985

Navneendringen fra Rådet for Industridesign til Norsk Designråd innebar ingen endring av rådets virksomhet, men gjenspeilet snarere den utviklingen rådet stod midt oppe i. Fagområdet grafisk design hadde fått stadig større plass på agendaen, og begrepet industridesign føltes begrensende.

Den økende utadrettede virksomheten, oppmerksomheten fra pressen og internasjonal orientering synliggjorde også et behov for å modernisere organisasjonen. Administrasjonen vokste til 4-5 ansatte, og i 1989 fikk organisasjonen for første gang siden NDC- perioden en direktør. Med det startet også en omfattende opprydding i organisasjonen. Rådet, som i stor grad hadde tatt del i den daglige drift, ble fra nå betegnet Norsk Designråds styre, og konsentrerte seg om normale styreoppgaver. Administrasjonen gjennomgikk, i samarbeid med eksterne konsulenter, de ansattes stillingsinstrukser og arbeidsforhold. Det var også nødvendig å foreta enkelte formelle justeringer for å tilfredsstille kravene til Stiftelsesloven. Fra og med 1993 var Norsk Designråd budsjettmessig overført fra Industrifondet til Nærings- og energidepartementet, og ble en egen post på statsbudsjettet.

Design på dagsordenen

I løpet av 1990-årene ble det gjennomført en rekke markeds- og brukerundersøkelser som la grunnlag for treårige strategiplaner. Norsk Designråd initierte i 1991 også et større forskningsprosjekt som dokumenterte fordelene ved systematisk bruk av design i produktutviklingsprosessen. Forskningsrapporten gjorde at industridesign for første gang ble satt på den næringspolitiske dagsorden gjennom et utvalg oppnevnt av Nærings- og energidepartementet. I 1995 leverte utvalget en utredning om industridesign som konkurransefaktor for norsk næringsliv.

Samarbeid med SND/Innovasjon Norge 

I 1998 inngikk Norsk Designråd en samarbeidsavtale med Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (tidligere SND, nå Innovasjon Norge). Samarbeidet skulle føre til at SND fikk integrert design i sitt apparat og avtalen skulle legge grunnlaget for et samarbeid på lang sikt. SNDs distriktskontorer ble et bindeledd mellom bedriftene og fagmiljøet i Norsk Designråd. Norsk Designråd skulle bistå bedriftene i bruk av design i produktutvikling og profilering, mens SND skulle bidra med finansiering av utviklingsprosjekter i bedriftene.

Designkontakter i alle fylker

I 1998 startet man opplæringen av kontaktpersoner for design på SNDs distriktskontor, og dermed ble et nasjonalt nettverk for næringsrettet design etablert. Samarbeidet fungerte meget tilfredsstillende og ble planlagt utvidet fortløpende. Det hadde resultert i flere og mer varierte designprosjekter enn noen gang tidligere. Samarbeidet er betegnet som et av de mest vellykkede i det statlige virkemiddelapparatet, og lever i beste velgående også i 2005. Samarbeidet er nå utvidet med egne prosjektledere i Nord- Norge, Sogn og Fjordane, Rogaland, samt Hedmark og Oppland.

Handlingsplan for næringsrettet design

Erfaringer fra samarbeidet ga innspill til en handlingsplan om design som drivkraft for norsk næringsliv, utarbeidet av Utvalget for Næringsrettet Design og overlevert Nærings- og handelsdepartementet i 2001. Utvalget ble opprettet av daværende næringsminister Grete Knudsen, som gav utvalget et mandat til å definere hvordan myndighetene på en effektiv måte kunne bidra til å fremme forståelsen for og bruken av design som verktøy for verdiskaping, innovasjon, identitet og konkurransekraft i norsk næringsliv. Utvalget ble ledet av industridesigner Einar Hareide.

Rapporten "Design som drivkraft for norsk næringsliv" ble fremlagt 15. juni 2001 med 25 forslag til konkrete tiltak med en budsjettramme på 125 millioner kroner. Ved regjerningsskiftet i 2002 ble planen lagt i skuffen.

Ny satsing på design

I 2003 ble en nasjonal kampanje for næringrettet design, Design underveis muliggjort med midler fra Innovasjon Norge (tidl. SND) og høsten 2004 fikk man politisk gjennomslag for å gjennomføre Designåret 2005, i samarbeid med Innovasjon Norge og Norsk Form. Mandatet man fikk var å ”Øke fokus på design som konkurransefaktor for næringslivet og som kulturelt uttrykk i et bredt og innovativt perspektiv. Forskning, utdanning og universell design skal vektlegges avhengig av deltagelsen fra de relevante departement.”

Norsk Designråd fikk i oppgave av NHD å utvikle og gjennomføre aktiviteter rettet mot næringslivet. Samarbeidet med Innovasjon Norge var viktig i denne sammenheng og Designåret inneholdt en ny utgave av Design underveis. Designåret muliggjorde også en rekke andre tiltak, som f. eks gjennomføring av en undersøkelse av næringslivets holdninger til og bruk av design, samt etableringen av et nasjonalt billedarkiv som inneholder bilder, jurykjennelser og historikk fra Merket for God Design og øvrige utmerkelser og priser helt tilbake til starten i 1962.

Synliggjøring og virkeliggjøring

Norsk Designråds rådgivere jobber i dag aktivt for å integrere design i enkeltbedrifter. Via samarbeidet med Innovasjon Norge legger man til rette for at bedrifter som ikke har brukt design tidligere, får den faglige støtten de trenger. Gjennom "Isbryterordningen" tilbys det også økonomisk støtte til bruk av designer. Rådgiverne jobber også med noen av Norges største bedrifter for å gjennomføre større strategiske endringer når det gjelder bruk av design som verktøy for å øke bedriftenes innovasjonsevne og konkurransekraft.

Dagens Norsk Designråd legger stor vekt på å informere om sin virksomhet, ikke minst gjennom strategisk pressearbeid og gjennom nettsidene. Interessen for design har økt merkbart de senere årene, og derfor har man lagt vekt på å utvikle et stort antall nyhetssaker og et fyldig billedarkiv og legge disse tilgjengelig på nettsidene.

Mot bedre tider

I sitt budsjettforslag for 2006, foreslo regjeringen Bondevik å doble tilskuddet til Norsk Designråd. Regjeringen Stoltenberg støttet forslaget og det betyr en ny epoke for den nasjonale designsatsingen til Norsk Designråd. I denne sammehengen har også etableringen av Norsk Design- og Arkitektursenter vært førende.