Tekst Større | Mindre
Gå til innhold

Søk

Velg språk

NORSK DESIGNRÅD

Nyheter og informasjon

Nyheter og informasjon


Brobyggerne

Tore Ulstein

VISJONÆR: NHO-president og visekonsersjef Tore Ulstein har en visjon: Ulstein skal utvikle verdens beste skipsbro.

Ulstein Group, med Tore Ulstein ved roret, mener at den ultimate skipsbroen ikke er laget ennå. Den vil de skape. Og de vil gjøre det med design som innovasjonsmetode.

Tekst: Ingunn Solli | Foto: Marius Beck Dahle

Offshorefartøyer utfører svært avanserte operasjoner, gjerne i hardt vær og tett inntil en installasjon.

– Det er svært krevende å ligge i riktig posisjon, dagens brosystemer er veldig komplekse og mange av de uønskede hendelsene skyldes feil som kan føres tilbake til broen. Det vil vi gjøre noe med, sier NHO-president og visekonsernsjef i Ulstein Group ASA, Tore Ulstein. Bedriften designer blant annet skip og utvikler skipssystemer.

I 2009 søkte og fikk Ulstein, i samarbeid med Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), 400 000 kroner fra Designdrevet innovasjonsprogram (DIP). Dette var et av de første prosjektene i programmet, som ble lansert samme år. DIP er et initiativ som støttes av Nærings- og handelsdepartementet, der målet er få flere bedrifter til å prøve metodikken designdrevet innovasjon.

Ny visjon

Gjennom nitide brukerstudier kom designerne fra AHO og Ulstein i fellesskap frem til at dagens skipsbroer ikke er gode nok. Ny informasjon kom på bordet, og man så tydeligere hvilke situasjoner kapteinene må takle daglig. Potensialet for forbedringer, var stort.

Designerne forutsatte at de skulle utvikle en bro helt fra bunnen av – hvordan ville den sett ut da? De hentet inspirasjon fra bilbransjens konseptbiler, der alle fagdisiplinene jobber sammen for å skape eksempler på løsninger og vise hvordan bilen kan bli. Det ble klart at de ikke skulle lage et produkt, men en konseptbro, en visjon som skulle inspirere til videre utvikling: Ulstein Bridge Vision. Visjonen ble visualisert igjennom en serie animerte filmer og fremtidsscenarier.

– Vi har en dyktig stab av skipsdesignere og ingeniører, og vi har tradisjon for innovasjon. Likevel var det nytt for oss å bruke denne formen for metodikk. Det vanlige er å utvikle fartøyskonsepter basert på hva kundene vil ha– funksjonelle konsepter som løser problemer. Nå utvikler vi helt egne og nyskapende ideer. En av de kanskje viktigste lærdommene vi fikk gjennom DIP, var at ulik kompetanse og erfaringsbakgrunn skaper dynamikk og spenning. Når det håndteres konstruk tivt, da skapes muligheten for innovasjon, sier Tore Ulstein. Han tror ikke prosessen hadde blitt igangsatt uten støtte fra DIP.

– Ulstein ville ikke klart dette alene. Vi trengte den risikoavlastningen DIP-midlene ga oss, og vi trengte designernes kompetanse til å oversette den innsikten vi fikk til nye muligheter. Med den nye visjonen tar Ulstein et langt steg for å øke sikkerheten i operasjonene og redusere antall uønskede hendelser, sier Ulstein, som opplyser at prosjektet har skapt begeistring og engasjement. De 400 000 DIP-kronene har så langt utløst flere titalls millioner kroner i oppfølgingsaktiviteter, forskning og utvikling.

Treffer ikke brukerne

Bakgrunnen for at DIP ble opprettet, var en undersøkelse blant 515 norske bedrifter utført av Synovate for Norsk Designråd i 2009. Den viste at kun 17 prosent av bedriftene gjennomførte systematiske brukerundersøkelser eller på andre måter involverte brukerne i utviklingen av nye produkter.

– Og så lurer man på hvorfor man ikke treffer godt nok med produktene sine, sier Skule Storheill, som er direktør for FoU og innovasjon i Norsk Designråd. Han mener designdrevet innovasjon som metode er fremtiden, og kaller DIP et verktøy som skal bidra til å styrke næringslivets innovasjonsevne og konkurransekraft. Norsk Designråd legger hvert år cirka 7 millioner kroner på bordet gjennom DIP, for å finansiere idéfasen i ulike designdrevne innovasjonsprosjekter i private og offentlige foretak.

– Designerne har tradisjonelt blitt trukket inn i sluttfasen for å legge på siste finish. Vi flytter designkompetansen helt til starten av prosjektet. Gjennom systematiske brukerstudier, skisserer designerne helt nye retninger å gå i innovasjonsprosjekter, retninger som ofte utfordrer etablerte sannheter.

Gjennom DIP senker vi barrieren for at bedriftene forsøker ut denne, for mange, nye måten å drive innovasjon på, sier Storheill.

Storheill peker på at designernes brukerorientering og evne til å oversette ny kunnskap om brukerne til nye løsninger, er nøkkelen til suksess. Gjennom denne spesielle metodikken, skapes en dialog på tvers av fagdisipliner som samler alle involverte om et felles mål.

– Vi hører nesten daglig at norske bedrifter må satse mer på innovasjon. Men man glemmer å si at man må øke treffsikkerheten også. Det får man ikke til hvis man ikke tar utgangspunkt i hva brukeren ønsker og trenger, og da må du gjøre noe annet og mer enn bare å spørre, sier han.

Bygger samfunnet

Storheill opplyser at Norge er det eneste landet i Europa med et program som DIP.

– Denne måten å drive innovasjon på kan gi AS Norge et konkurransefortrinn. Den som vet mest om brukerne sine, vinner konkurransen. Så enkelt er det, sier Storheill, som håper det offentlige også vil ta til seg den nye måten å drive innovasjon på.

– Ikke minst helsevesenet har store gevinster å hente. Det viser for eksempel DIP-prosjektet «Hvis pasienten fikk bestemme» ved Oslo universitetssykehus. Der har tjenestedesignere og medisinsk personell i fellesskap klart å redusere ventetiden til brystkreftavdelingen med over 90 prosent. Bruk av

designmetodikk kan altså gi bedre og mer effektive tjenester – og dermed store samfunnsgevinster, sier Storheill.

Store ord, kanskje. Men sant.

 

Designdrevet
innovasjonsprogram (DIP)

 

Nærings- og fiskeridepartementet har hvert år siden 2009 øremerket 10 millioner kroner til et designdrevet innovasjons program, for å stimulere til kompetanseoppbygging og investeringer i idéfasen.

DIP finansierer og igang setter pilotprosjekter hos etablerte bedrifter og offentlige foretak. Hensikten er å teste ut helt nye innovasjonsverktøy som bygger på systematiske brukerstudier og designmetodikk. Målet er økt konkurransekraft og større brukertilfredshet.

Norsk Designråd leder programmet i samarbeid med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge.

Programmet har som formål å øke treffsikkerheten og innovasjonsgraden i norske bedrifter og offentlige foretak.

Det kan søkes om programmidler en gang i året. Konkurransen er åpen og tildelingen er basert på en rekke konkrete kriterier.

Siden første utdeling i 2009 har hele 624 virksomheter fra 90 bransjer søkt om til sammen 291 millioner kroner i innovasjonsstøtte.

I løpet av fem år er det delt ut 32 millioner kroner til i alt 84 prosjekter.

Rundt 40 prosent av prosjektene har fokus på innovasjon av tjenester, mens de øvrige omfatter produkt, forretningsmodell og organisasjonsutvikling.

 

Denne teksten er trykket i Norsk Designråds jubileumsmagasin Design – 50 år med suksesshistorier, utgitt november 2013. Les artikkelen og bla i magasinet.

Mer om Designdrevet innovasjonsprogramPUBLISERT 04.11.2013 01:45

Legg til:

  • Facebook
  • Twitter
  • Delicious
  • Digg
  • Reddit
  • StumbleUpon

Last ned bilde