I 1962 utgjorde ferdigvarer 24% av den samlede norske eksportverdi, og det var bred enighet om at denne andelen måtte økes i de kommende årene. Begrepet "Industrial Design" var blitt kjent gjennom pågående informasjonsarbeid fra ID, Norsk Gruppe for Industriell Formgiving - i dag Norske Industridesignere - stiftet i 1955.

Nå het det at omsetningsmulighetene for norske ferdigvarer ute og hjemme ville være avhengig av skapende og dristig formgiving. Man så at små produksjonsenheter og begrensete serier ga et prishandikap som gjorde at norske ferdigvarer oftere måtte sikte seg inn på den eksklusive delen av eksportmarkedet. Dette eksklusive markedet mente man nå bare kunne vinnes ved hjelp av spesielle kvaliteter; ved riktig og god design.

Høsten 1963 fikk Industridepartementets Omstillingfond (senere Industrifondet) en sak på bordet som ble omtalt som den viktigste fondet til da hadde hatt til behandling. Saken gjaldt opprettelsen av et design- og eksportsenter i Oslo, og ble fremmet av Norges Eksportråd (i dag Innovasjon Norge) og Norges Industriforbund (i dag NHO). På grunnlag av en utredning disse to organisasjoner hadde foretatt, anbefalte Omstillingsfondet enstemmig at det ble gitt et tilskudd på én million kroner for 1963/64 til gjennomføring av planene. Dermed ble opphavet til Norsk Designråd, Norsk Designcentrum, født.