De gjorde litt av et løft i Rogaland, da det ble lyst ut nytt anbud for hurtigbåtene i Ryfylke. Et av grunnkravene var at båtene skulle være universelt utformet.

Men det fantes ingen nasjonale eller internasjonale kravspesifikasjoner for dette på båter som tar mindre enn 400 passasjerer. Dermed måtte man utarbeide disse selv. Et omfattende arbeid som la grunnlaget for dagens meget populære katamaraner.

Slik fikk prosjektet en god start

Administrerende direktør i Tide Sjø, Ivan Fossan, forteller om et godt samarbeid mellom rederiet Tide Sjø, oppdragsgiver Rogaland Kollektivtrafikk FKF – Kolumbus og verftet Brødrene Aa i Hyen.

– Da anbudskontrakten var signert, fikk vi i stand en meget god dialog med oppdragsgiver, forteller Ivan Fossan.

– Det var viktig at vi fikk påvirke verftet allerede i kontraheringsfasen. Vi hadde møter med både verftet og representanter fra oppdragsgiver for å snakke om universell utforming og være sikre på at vi mente det samme. Verftet har brukt kunnskapen fra dette første prosjektet videre i andre prosjekter, noe vi synes er veldig positivt.

Brukerinvolvering og de vanskelige kompromissene

Det var Kolumbus som utarbeidet kravspesifikasjonen for utformingen. De sørget også for kontakt med nødvendige samarbeidspartnere, som Blindeforbundet og Norges handikapforbund. I og med at regelverket er vidt definert, blir det ofte kompromisser. Ivan Fossan forteller at de tok for seg kompromissene og sørget for løsninger som gjorde at alt ble bedre enn før.

Derfor er utformingen en suksess

Hurtigbåtene har nå vært i trafikk i fire år og erfaringene er særdeles gode. De reisende opplever båtene som lettvinte å reise med. Alt om bord er intuitivt, og ingen føler at noe er problematisk. Ombord- og ilandstigning foregår mer effektivt, slik at man sparer tid.

Båtenes landganger er utviklet slik at bevegelseshemmede kommer om bord og i land uten hjelp. Landgangene er hydraulisk justerbare i forhold til lengde, høyde og hellingsvinkel, har sklisikkert belegg, ingen dørterskler og er uten tverrgående stegtrinn. De har også håndrekker i to høyder, som går utover landgangens lengde. Landgangene sikrer at ikke bare barnevogner og rullestoler, men også pakketraller har lett adgang til og fra båten.

Inne i båtene er farger, kontraster og mønster på interiør, møbler og gulv valgt med tanke på at det skal være lett for personer med synshemming å orientere seg. Av samme grunn er alle lyspunkter plassert så de danner naturlige ledelinjer eller har en dedikert lyssettingsoppgave. Skilt og oversiktskart over båten er taktile, altså i 3D.

Båtene har teleslynger, slik at all informasjon over høyttaleranlegget også kan høres av passasjerer med høreapparat. I tillegg blir all sikkerhetsinformasjon vist på monitorer. Båtenes posisjon blir vist i sanntid i kart på monitorene i passasjersalongen. Før kaianløp vises navnet på kaien på monitoren, et element som også gjør det enklere for mennesker som ikke snakker norsk. Båtene er også utstyrt med utvendige, elektroniske destinasjonsskilt. Sist, men ikke minst, er alle byggematerialer og tekstiler om bord valgt for å inkludere mennesker med overfølsomhet eller allergi.

Alle tiltakene om bord er blitt en standard for båtene som rederiet bygger, flere av båtene er også nå eksportert til Sverige.

Slik tenker en ildsjel

Tom Tvedt er fylkesordfører i Rogaland. Han har engasjert seg sterkt i arbeidet med universell utforming i nærmere tjue år.

– Universell utforming handler om funksjonshemmede, sier Tom, og følger opp:

– Vi er nemlig alle funksjonshemmede i deler av livet. Vi opplever for eksempel å brekke en arm eller et ben, vi får idrettsskader, vi får sykdommer og mange blir også gamle. På den måten handler dette om alle.

Han sier videre at da han begynte på denne livsoppgaven, var det ikke mange arkitekter som hadde så stort fokus på å inkludere alle. Dette er nå i ferd med å endre seg.

– Det vanligste argumentet for ikke å velge universell utforming, er at det er dyrt. Men det ikke tilfelle. Hvis man ikke inkluderer slike løsninger den første gangen man bygger, må man rette opp feilene siden. Og da løper kostnadene. Ved å tenke universell utforming fra starten av, sparer du de utgiftene. Samtidig vil en inkluderende løsning sannsynligvis gi konkurransefortrinn, flere kundegrupper som er enda mer fornøyde og dermed flere markedsandeler og et bedre resultat. Morgendagens kunde vil kreve universell utforming. Det betyr at offentlige og private bedrifter vil etterspørre slike tjenester i stor grad, sier den engasjerte fylkesordføreren.

De beste løsningene

Ivan Fossan er enig med Tvedt, og understreker at et uttalt ønske om universell utforming er ekstremt viktig allerede i planleggingsfasen.

– Når vi alle har samme fokus og jobber mot samme mål, blir det enklere i alle deler av prosessen. Og selv om universell utforming er en utfordring, koster det ikke mer. Dette handler om å gjøre utformingen riktig med én gang. De beste universelle tiltakene er dem som ingen ser, altså dem som naturlig inkluderer alle, avslutter administrerende direktør i Tide Sjø, Ivan Fossan.