Den tidligere margarinfabrikken på Sagene i Oslo ligger svært sentralt til og var et spennende valg da kommunen trengte barnehageplasser til rundt 500 barn.

Prosjektet er unikt i Norge når det gjelder størrelse og bruksområde for en bygning som står på Byantikvarens gule liste. Det viser hvordan rehabilitering av eksisterende bygg kan oppnå universelt utformede løsninger integrert i arkitekturen, som en naturlig del av det opprinnelige bygget.

Et unikt og kontroversielt prosjekt

”En spennende tilvekst”, ”et sosialt eksperiment” – meningsytringene har vært mange rundt storbarnehagen på Sagene. Men at rehabiliteringen av bygget er vellykket, er langt de fleste enige om. Prosjektet er særdeles godt gjennomtenkt og har resultert i en lys, imøtekommende barnehage som er tilrettelagt for alle, med god luft og god akustikk. Prosjektet omfatter også et nybygg, men det er det gamle fabrikkbygget som, naturlig nok, har fått mest oppmerksomhet.  Det ble tegnet av Thv. Astrup og satt opp i 1920-årene.

Store utfordringer på flere plan

– En av de store utfordringene var å knekke bygningskoden, sier Per Arne Bjørnstad, som er arkitekt og eier av arkitektkontoret NAV A.S.

– Det var krevende å transformere den gamle fabrikkbygningen til et moderne bygg, med optimal logistikk og funksjonsforståelse. Bygget er et ærverdig signalbygg fra tidlig på 1900-tallet, og innehar mange kvaliteter fra industriens storhetstid. Men det var slitt, og det bar preg av stor befordring av maskinelt fremstilte produkter, ikke mennesker. Nå skulle maskinene ut, og bygget skulle bli funksjonelt og tidsriktig for både barn og voksne, forteller han.

Bygningsstrukturen var i såpass dårlig stand at all gammel puss måtte fjernes og hele bygningen pusses på nytt innvendig. De utvendige fasadene ble også utbedret, før de ble malt med pustende maling. På takene lå det skiferplater. Disse ble ansett som lite hensiktsmessige, og taket ble belagt med kobber etter at det var tilleggsisolert.

– Det er mange av de gamle bygningsdetaljene som er positive for dagens løsning, blant annet gir de store vinduene og høyloftede rom gjennomgående og godt lys, forteller Per Arne.

– Men fremføringen av sprinkleranlegg og føringer for de lufttekniske anleggene, var en stor utfordring, spesielt på steder med lav takhøyde. Vi søkte en løsning som dels bestod i å innordne oss bygningens konstruksjoner, dels komprimere utbredelsen av installasjonene uten å forringe bygningens kvaliteter.

I og med at hovedetasjen ligger hele 1,2 m over bakken, måtte vi la ramper og broer bli en del av det funksjonelle helhetsuttrykket for å sikre en god og planfri kommunikasjonsmulighet for alle, sier han.

Den geniale innovasjonen som løste mye

Ventilasjon kunne lett ha blitt et problem. Men med en nærmest genial innovasjon, løste man dette uten store inngrep.

– Vi fant en løsning basert på prinsippene for hybridventilasjon uten ordinære fremføringer. Ved å samle all tilførsel i én kjerne med rister og ventiler, løste vi alle utfordringene og kunne fristille mange bygningskvaliteter, forteller Per Arne.

Slik ble det både lekent og funksjonelt

Barnehagen inneholder 30 baser, hver av dem for 24 barn. Inngangspartiene til basene har spesielle markeringer i form av ulike farger og materialer. Folie på dørbladene skaper god kontrast og piktogramlignende tegninger viser vei.  Den grafiske utformingen følger en logisk inndeling, hvor farge og grafikk fungerer som visuell koding for de ulike avdelingene. De grafiske elementene fungerer også som ledelinje på søyler og vegg. Kontrastfylte farger i en harmonisk fargepalett gir de ulike sonene identitet og understreker bruken av dem, samtidig som det legger til rette for at synshemmede skal kunne orientere seg. Fondvegger skaper også kontraster, sammen med farget belysning.

Universell utforming - en selvfølge?

– En spesiell mulighet ved tilrettelegging av en barnehage, er å kunne leke seg med farger. Universell utforming, for eksempel ved bruk av visuelle virkemidler er støpt inn i helhetstankegangen. I andre typer bygg er det vanligvis mer homogene uttrykk som er førende for interiør og møbler, sier Per Arne og legger til at universell utforming ikke er på tross av noe, men heller en del av, det er bare å løse det, fremfor å la utfordringen bli et problem.

– Tanken om å inkludere alle er en selvfølge i de fleste prosjekter nå. Ansvarsretten man er tildelt av kommunen i de enkelte prosjekter, er knyttet opp mot tolkning og forståelse av regelverket, sier han.

Derfor ble prosjektet så vellykket

På spørsmål om hva som er spesielt viktig i en prosess som denne, trekker Per Arne frem gode, konstruktive arbeidsmøter med god stemning, den tette dialogen med brukerorganisasjoner som Norges Blindeforbund og Norges Handikapforbund, med oppdragsgiveren Omsorgsbygg, byggkonsulent Apeland og entreprenør Wegger & Kvalsvik. Brukerinvolvering med fysisk testing var også avgjørende for å komme frem til optimale løsninger, både ute og inne. Det var også positivt og viktig å arbeide nært med landskapsarkitekt Studio hp, som hadde ansvaret for uteområdet.

– Dette området var også svært krevende, men det har lyktes gjennom en videreføring av base-/soneorganiseringen, samtidig som alle arealene er åpne og inkluderende. Utstrakt bruk av fallgummi som fallskadepreventiv løsning gir trygge rammebetingelse. Materialet er også svært takknemlig i forhold til lek med farger også i uteflatens gulv. I tillegg til å legge til rette for at det skulle brukes av så mange barn, står det i kravspesifikasjonen at dette området skal være åpent og kunne benyttes av publikum som en park når barnehagen er stengt, sier Per Arne.

Slik beregnes plass pr. barn

Da man beregnet arealbehovet for barna, tok man hensyn til at omtrent halvparten ville være over tre år og de resterende under tre år. Sistnevnte har større arealbehov per hode. Videre tok man hensyn til en fraværsprosent på åtte til ti prosent, det faktiske nærværet anslås til 75 prosent. I de to byggene til

Margarinfabrikken barnehage er det plass til 600 barn, men man ble enige med Plan- og bygningsetaten, gjennom plan- og byggesaksprosesser, om å prøve ut en driftssituasjon med 540 barn og 140 voksne.

– Det høres ut som om dette er veldig mange mennesker, men struktureringen av et potensielt kaotisk makrokosmos til håndterbare mikrokosmos gjennom inndelingen i tydelige baser gjør at fordelingen av barn blir oversiktlig og slett ikke overveldende, sier Per Arne Bjørnstad.

– I denne barnehagen er det god plass til hvert enkelt barn, det får tilgang på en stimulerende tumleplass hvor alt er lagt til rette for å skape god motivasjon for stimulerende lek og læring, tuftet på moderne pedagogiske prinsipper, avslutter han.