Tekst Større | Mindre
Gå til innhold

Søk

Velg språk

NORSK DESIGNRÅD

Innovasjonsprisen for universell utforming



Alle snakker om været...

yr.no på skjerm.

UNIVERSELT VÆR: NRK og Meteorologisk institutt har vunnet kategorien for tjeneste- og interaksjonsdesign, Innovasjonsprisen for universell utforming.

..og yr.no forteller oss hvordan det blir. Med opp til 3,8 millioner unike brukere per uke, har nettstedet virkelig gitt mange noe å snakke om.

De innholdsrike sidene var de første i verden med detaljerte timesvarsel i stort omfang, og de er fremdeles verdensledende i presentasjon og formidling av værvarsler.

Spennende innovasjon

– Prosjektet startet tidlig i 2007, forteller Erik Bolstad, som er redaksjonssjef i NRK.

– Bakgrunnen var at Meteorologisk Institutt friga hele datagrunnlaget sitt til allmenheten. Samtidig ble yr.no lansert som et samarbeidsprosjekt mellom instituttet og NRK.

Dermed satt de med enorme datamengder og en kjempestor utfordring, ingen hadde laget så detaljerte værvarsler for så mange før. Men de var overbeviste om at det måtte kunne la seg gjøre.

– Vi så tidlig at vi trengte en geografisk oppbygging, det ble naturlig å samle alt rundt steder, sier Erik, og forteller at de dermed tok tak i store databaser med stedsnavn og begynte å pusle det hele sammen.

– Et såkalt yr-panel ble oppnevnt. Dette besto av noen titalls frivillige rundt omkring i landet, blant annet bestyrere på en del Turistforeningshytter og campingplasseiere, som alle bidro med verdifull informasjon, forteller Erik.

Så kom ideen om time-for-time-grafikken. Meteorologisk institutt har laget meteogrammer med timesvarsel i mange år, men brukertester viste at svært få forstod innholdet i disse grafene. Prosjektgruppen begynte dermed å forenkle og utdype den eksisterende grafikken og laget håndtegnede skisser som ble brukt til enkel brukertesting. Skissene ble testet på et tilfeldig utvalg mennesker på T-banen, på gaten og andre steder. Fordelen med håndtegnede skisser er at de er svært raske å lage, og tar kortere tid å justere enn tradisjonelle Photoshop-skisser eller mer avanserte nettsider.

Derfor fungerer løsningen for så mange

– Vi var hele tiden veldig bevisste på at vi ville få mange ulike typer brukere, sier Erik.

– For å oppnå design som kunne inkludere flest mulig, uten å diskriminere noen, la vi blant annet inn sterke kontraster for synshemmede, stor og tydelig skrift, klar sideinndeling og en oversiktlig meny.

Yr.no ble hemmelig lansert i juni 2007. Dette var helt bevisst, fordi man visste at den første løsningen hadde mangler. I en stor, rød boks på toppen av sidene advarte man om mulige feil i datagrunnlaget og ba man om tilbakemelding fra brukerne. Og ettersom ryktene om de nye sidene begynte å løpe, kom det inn tusenvis av e-poster med forslag til endringer. Alle ble lest og forbedringer ble gjort.

– Vi fikk utrolig god innsikt ved å jobbe på denne måten. Vi leste og svarte på e-postene selv, og ganske snart så vi hva som utpekte seg som problemområder. Det er definitivt tidkrevende å svare på alle tilbakemeldinger selv, men du får en langt bedre følelse med hva som fungerer og ikke, forklarer redaksjonssjefen.

Etter å ha vært på nett i to år, gjennomførte man for første gang en profesjonell brukertest i laboratorium med tett observasjon av en hel del brukeres bevegelser på sidene.

– For å utfordre løsningen optimalt, valgte vi i hovedsak å teste løsninger på personer uten høyere utdannelse eller spesiell datakunnskap, forteller Erik.

– Det lærte vi mye av. Blant annet så vi at få av disse brukerne benyttet grafikken, de brukte tabellene. Vi så også at folk med skrive- og lesevansker naturlig nok valgte å navigere via menyen, fremfor å skrive inn stedsnavn i søkefeltet, sier han.

I 2009 kom yr.no med en kvalitetsmarkering  der alle varslene ble merket ut fra om de var ganske sikre, usikre eller svært usikre. Markeringen ble gjort med røde, grønne og gule varslingssymboler. Dette utløste kraftige tilbakemeldinger fra fargeblinde, rundt fem prosent av norske menn var ikke i stand til å se dem. Dette ble løst ved å innføre ulike grafiske former på de ulike kategoriene.

Enkle, viktige brukertester

– Den viktigste lærdommen for min del, er at det går an å brukerteste langt oftere enn man vanligvis gjør, sier Erik.

– Men, man må gjøre det enkelt, med håndtegnede skisser, det tar uforholdsmessig lang tid hvis man alltid skal teste på ferdige sider. Når man tester, må man teste forståelse, rett og slett spørre vedkommende om han eller hun kan forklare hva de ser, sier han.

– Det er for mange brukertester som fokuserer på hva brukerne mener om selve løsningen, istedenfor å teste ren forståelse av innholdet.

Ledende i Europa

Erik Bolstad slår fast at yr.no gir oss i Norge et veldig mye bedre værvarslingstilbud enn de øvrige i Europa. Etter at yr.no ble lansert, er det kommet en rekke nye og avanserte norske nettsteder med gode værvarsler. Dette gjør at Norge nå er ledende i Europa på nettbaserte værvarsler, og gir nordmenn flere kilder til værinformasjon enn noe annet land.

Et meget avansert hierarki

Yr.no er en kjempesuksess og brukes av stadig flere. I dag er omtrent halvparten av brukerne norske, resten er fordelt på brukere i Sverige og resten av verden. Gjennom et avansert hierarki inkluderer man kunnskapssøkere på mange nivåer, som kan navigere seg frem til overraskende mange detaljer innenfor områder som er relatert til været.

– Primærbrukerne går inn på yr.no for å finne et værvarsel for et spesifikt sted. Men vi ønsket at nettstedet også skal være en ressurs for grupper som skoleelever, vitenskapelig interesserte og forskere. Derfor har vi basert oss på en navigasjonsstruktur som gir økt vanskelighetsgrad og mer informasjon jo dypere du går inn i tjenesten. Du kan for eksempel finne ut saltholdigheten og strømninger i havet, vindretninger og hvordan været har vært dag for dag det siste året, forteller Erik.

Fortsatt under utvikling

– I dag er det fire medarbeidere i NRK og tre i Meteorologisk institutt som kontinuerlig jobber med drifting og oppdatering av nettsidene. I vår ble sidene redesignet, for systemet loggfører nå kontinuerlig hvordan folk klikker og navigerer, dermed ser vi brukermønstrene enda tydeligere og kan til enhver til oppdatere med tilpasninger. Yr.no blir aldri helt ferdig utviklet, og vi håper at brukerne våre fremdeles vil fortsette å komme med ønsker og tilbakemeldinger, smiler Erik Bolstad.

PUBLISERT 13.10.2011 10:38