-

Designbasen
Designbasen er et verktøy som hjelper bedrifter til å finne frem til designkompetanse. Designbasen er dessuten et effektivt markedsføringsverktøy for...


SUSHISI inneholder alt du trenger for å lage god, sunn sushi på kort tid. Foto: Dreyer-Hensley
Ideen til SUSHISI er basert på sushiens voksende popularitet og Norges unike posisjon når det kommer til fisk som råvare. Målsetningene om å lansere SUSHISI i det norske markedet i full tyngde er oppnådd og responsen fra handelen og forbrukerne er positive.
Bedriftens utgangspunkt
ANZO AS ble startet i 2003 av gründerne Nayoung Chung Mathiesen og Anne Gro Johansen. Selskapet er et konsept- og produksjonsselskap for produkter basert på møtet mellom øst og vest. Ved lansering av SUSHISI vil selskapet bidra med å utvikle en japansk kategori i dagligvaremarkedet. Sushi er mat som hele den vestlige verden har falt for – derfor ser selskapet det som en mulighet også å gå inn i nye markeder. Norge har en unik posisjon internasjonalt når det gjelder fisk, og det styrker SUSHISI sin posisjon.
Hvordan kom prosjektet i gang?
Nayoung har flyttet mellom Asia, USA og Norge, og i denne perioden opplevd hvordan verden har forelsket seg i sushi. I Norge fikk hun ideen til konseptet ”gjør-det-selv-sushi”, som gjør det mulig for folk å tilberede sushi på en enkel måte, når som helst og hvor som helst. Hennes idé var at produktet skulle inkludere alt man trenger for å lage sushi, inkludert sjømat.
Anzo ønsket å sikre konseptet sterke konkurransefortrinn, og fikk derfor designutviklingen inn i produktutviklingsprosessen helt fra start. Tangram ble valgt som designbyrå ut fra kjennskap til deres tidligere designprosjekter, samt at de viste en unik evne til å utvikle strategisk gode design. Det var også avgjørende for Anzo å jobbe med et designbyrå som hadde sterk tro på gründerne og konseptet.
Utfordringene som skulle løses i designprosessen var blant andre at pakningen skulle klare å kommunisere at det er enkelt å lage sushi selv. Barrieren for å lage sushi fra bunn av er høy, og det var derfor utrolig viktig at designet og navnet måtte signalisere enkelheten i konseptet på en troverdig og god måte.
Videre skulle designet ikke gå på bekostning av den grunnleggende renhet og delikathet som sushi representerer. Produktene er en blanding av japanske og norske råvarer, noe designet måtte reflektere.
Briefen ble formet med utgangspunkt i at Tangram skulle utvikle navn og design for ”lag det selv sushi-konsept”. Navnet måtte fungere på tvers av ulike markeder og på tvers av ulike produkter innen sushi – både mat og non-food. Selve designet måtte ivareta aspektene sunnhet, renhet, tydelighet i forhold til sushi, og enkelhet rettet mot hvordan man faktisk lager sushi.
Involverte parter
I selve utviklingsprosessen har, i tillegg til Tangram og Anzo, Engelsrud emballasje vært involvert i prosessen med å finne riktig emballasje/kartong. Norges Arkitekt- og Designhøyskole fikk oppgaven med å lage en prototype av SUSHISI-sushiformen. Navn og design, samt selve konseptet ble testet hos Gastronomisk Institutt og forbrukere.
Anzo mottok økonomisk støtte fra Skattefunn og Innovasjon Norge i utviklingsprosessen.
Konseptualisering
Det var viktig at designet skilte seg vesentlig ut fra alt annet som eksisterer i frysedisken slik at konseptet/produktene kommuniserer tydelig og enkelt fra salgsdisk. Selve løsningen måtte også tydelig signalisere kvalitet i formuttrykk og valg av emballasje.
Det første som ble utviklet var navnet. Tangrams navneprosess 'Anagram' ble benyttet for å finne navnet, og teste dets kvaliteter. Det endte da opp med Sushisi, en sammensetning av Sushi og easy (produktet har internasjonale ambisjoner). I valg av visuelt uttrykk ble japansk enkelhet avgjørende. Ved å fremføre navnet sentrert, stort og tydelig forteller man også at produktet har selvtillit. Konseptet er avhengig av å fremstå med sine kjennetegn på en tydelig måte, med store synergier mellom variantene.
Testing og valg av retning
Det ble gjennomført fokusgrupper med forbrukere som fikk testet ut konseptet i ”nøytral” tilstand. På denne måten fikk man innsikt i forbrukers holdning til selve opplevelsen av å lage sushi selv og hvilke drivere som var viktig å kommunisere via designet.
Designspesifikasjon
SUSHISI er et nytt konsept som består av en serie på fire esker, og gjør det mulig å lage sushi hjemme på eget kjøkken. Tre av disse inneholder frosne råvarer og andre nødvendige ingredienser, i den fjerde ligger former og et håndverktøy som forenkler tilberedningen. Emballasjen skal underbygge høy kvalitet og signalisere verdiene ekte, enkelt og sunt.
Sushisis viktigste kommunikasjonsflater er produktet i butikkenes fryseskap eller frysedisker og navnet på folkemunne. Kvadratiske esker med et enkelt, men tydelig design hvor det kan trekkes paralleller til både japansk og nordisk stilhistorie ble valgt. Designen for alle variantene er laget over én lest; stor logo som heading over et foto av ferdige sushibiter, innskrevet i et kvadrat sentrert på eskens forside. Store logoer på eskenes sider med differensierende farger. Billedlagt bruksanvisning på baksiden.
Kommersialisering
SUSHISI selges pr. i dag hos alle de 4 store matvarekjedene Norges Gruppen (Ultra, Centra, Eurospar og noen Meny butikker), ICA (ICA Maxi), Coop (Coop OBS og Mega), samt REMA på Østlandet og CCMat. Produktene er nå tilgjengelige i 250 butikker over hele landet. Dette har bidratt til at selskapet utvikler seg i takt med planene.
SUSHISI bruker kun norsk laks i sine lakseprodukter, og vil etter hvert utvide sortimentet sitt til også å omfatte norsk kveite, kamskjell og krabbe. De japanske ingrediensene i SUSHISI er utviklet og produsert av førsteklasses råvarer i Japan.
Målsetningene om å lansere SUSHISI i det norske markedet i full tyngde er oppnådd og responsen fra handelen og forbrukerne er positive.
Læring/Samarbeid
- Vi opplevde et strålende samarbeid med alle parter som er svært kompetente på sine områder. Alle viste stort engasjement og fleksibilitet gjennom hele prosessen, sier Anne Gro Johansen.
Man erfarte også hvor viktig det er med tydelig kommunikasjon og brief for å jobbe effektivt sammen. Selskapet lærte at en designprosess tar mye tid og i dette tilfelle var det mye som skulle på utvikles parallelt med selve designet. Dette krevde fleksibilitet, engasjement og kreativitet for å nå frem til endelig løsning.