Maritim design: Hareide Design er en sentral bidragsyter til den maritime bransjen. Partner Magne E. Høiby presenterer sine erfaringer fra dette eventyret.

Bilindustrien er kjent for å bruke design som en vesentlig del av sin produktutvikling. Ikke bare har bilindustrien vært en forkjemper for å benytte design som et verktøy for innovasjon, men har også vært med på å påvirke evolusjonen av selve designfaget.

Det er kun snakk om få år siden den maritime bransjen virkelig åpnet øynene for bruk av industridesign som et strategisk verktøy for å lage bedre produkter. Ved å optimalisere sikkerhet og menneske–maskin-interaksjon (MMI) og sette fokus på sluttbrukerens hovedoppgave, er den nye generasjonen maritime produkter basert på brukerrelatert analyse og kritisk forenkling. Den maritime industrien har innsett at design ikke handler om pynt og effekter, men at det dreier seg om strategisk problemløsing for å oppnå bedre funksjonalitet og sikkerhet på komplette systemer.

Det har vært en lang vei fra starten, der designere fikk delta i produktutvikling med sin kompetanse ved å tolke små komponenter i konseptuelle prosjekter. Nå har industridesign blitt et selvfølgelig og viktig redskap i maritim produktutvikling, som en driver i komplekse prosjekter for å skape innovasjon og bedre produkter for brukere i alle ledd. Designere har i tillegg fått betydelige roller og ansvar, til og med prosjektledelse, da de har en god forståelse av hele utviklingsprosessen og kommuniserer godt med de ulike deltakerne. Designerens største fordel i en utviklingsprosess er evnen til å se forbi tradisjonelle prosedyrer og interne begrensninger, som igjen fostrer innovasjon i en konservativ bransje.

Typisk har maritime produkter blitt laget ved å samle sammen og kombinere tilgjengelige komponenter til nye produkter, pakket inn i bokser. Når man i etterkant formgir og pynter disse boksene vil ikke disse representere en brukbar innovasjon, men heller en teknologisk mosaikk av funksjonalitet. Denne angrepsvinkelen er utelukkende teknologidrevet, som resulterer i produkter basert på hva som er nytt og tilgjengelig, i stedet for et produkt som svarer på ønsket funksjonalitet, operasjon og bruk.

En designdrevet prosess derimot, starter i motsatt rekkefølge med undersøkelser som avdekker ønsket funksjonalitet i henhold til operasjon, for å lage løsninger og finne teknologi som svarer på avdekkede problemstillinger. Designeren må samle kunnskap og erfaringer fra alle deltakere i prosjektet, og samkjøre alle relevante funn for igjen å skape brukbare løsninger.

Designerens naturlige nysgjerrighet og villighet til å skape fungerer som en kanal for å gjøre om kundens kunnskap til løsninger. Det viktigste designeren gjør er å lytte. En designer i den maritime bransjen må ikke diktere løsninger basert på følelser, smak og intuisjon. I denne bransjen handler det ikke om å lage livsstilsmarkører som skal havne i populære magasiner, men produkter som øker sikkerheten og forenkler operasjon på en komplisert arbeidsplass; i grunn å lage bedre produkter som fungerer. Det ferdige produktet må likevel reflektere avsenders identitet gjennom konsept, form og estetikk, som må være en grunnleggende del av konseptutviklingen til et nytt produkt. Produktidentiteten forteller også en historie om hvem bedriften er. Dette avgjør hvordan de kan bli gjenkjent, husket og ikke minst unngå å bli forvekslet med en konkurrent.

En typisk sluttbruker av maritime produkter er en høyt utdannet profesjonell, men samtidig en bruker med høye forventninger til produkter generelt; til funksjonalitet, kvalitet og identitet. Det er viktig å innse at vi alle til daglig omgir oss med gode produkter som er laget fra en forbruker sitt ståsted, laget for at vi skal føle oss bedre og forenkle dagliglivet vårt. Det nye fokuset i maritim produktutvikling, der design nå er driver, møter disse høye forventningene. Ved å løse kjente problemstillinger på nye måter, med en brukerorientert tilnærming og forenkling som mål, er designeren i stand til å lage en ny generasjon produkter ved å implementere estetikk og emosjonelle verdier fra starten av konseptutviklingsprosessen. Den emosjonelle opplevelsen av den nye generasjonen nye maritime produkter vil da kunne sammenlignes med det vi opplever i en ny bil, ved å bruke en tavle-pc eller til og med ved å bruke moderne kjøkkenutstyr.

Det vi ser i den maritime industrien er at industridesign har vokst fra å være en kuriositet i utviklingsavdelingen til å bli et viktig strategisk verktøy for å skape nye og bedre produkter. Det som startet som et eksperiment har utfordret de tradisjonelle og konservative metodene i en hel industri og er nå forankret i toppen av bedriftenes organisasjon. Den maritime industrien følger nå endelig etter bilindustrien, der det er stadfestet at bruk av design som et strategisk verktøy skaper innovasjon og vekst.