LOUIS POULSEN VS. GLAMOX: De to lampene, Munkegård og A51-R,  i slukket (øverst) og tent tilstand.

Oslo tingrett fant at Munkegård mangler verkshøyde for så vidt gjelder de ytre strukturelle trekk – sirkulær, flat taklampe med opalt glass og metallring for innfelling i tak. Heller ikke selve lysbildet – glorieeffekten – oppnådd gjennom opplys av himlingen rundt lampen, var vernet. Videre pekes det på det opplagte utgangspunkt; ingen kan få enerett til en stilretning.

I møtet mellom stilretning og funksjon blir dette problematisk. En minimalistisk eller modernistisk lampe som har som sitt siktemål å rendyrke form og funksjon, vil også minimere de variasjonsmuligheter som gir uttelling ved verkshøydevurderingen.

Oslo tingrett fant at de strukturelle trekkene både hver for seg og samlet fremstår som hovedsakelig funksjonelt betingete. Heller ikke lysflatens og/eller lyskassens ytre mål, som i dag dikteres av lyskildenes dimensjoner, kan ha verkshøyde på Munkegårds hånd. Retten konkluderte imidlertid ikke med hensyn til verkshøyde, men nøyet seg med å fastslå at A51-R uansett ikke var en krenkelse. Selv om begge lamper i tent tilstand gir inntrykk av å sveve som en UFO – fant retten at opplysets visuelle preg var forskjellig.

Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at advokat Gjessing representerte Glamox i den norske saken.

I etterkant har imidlertid Borgarting lagmannsrett i dom av 23. august 2011 kommet til et resultat i motsatt retning knyttet til Tripp Trapp®-stolen markedsført av Stokke AS og designet av Peter Opsvik.

Tripp Trapp®-stolen er utformet med sikte på å kunne løfte alle personstørrelser fra baby til voksen mot et vanlig arbeids- eller spisebord. I flere utenlandske saker, deriblant i Danmark og Tyskland, var Tripp Trapp®-stolen ansett for å være et åndsverk, sist ved dansk Højesterets dom av 28. juni 2011.

Borgarting lagmannsrett var ikke i tvil om at Tripp Trapp®-stolen er vernet som åndsverk. Den rettlinjede, skrå ”L-formen” hadde etter lagmannsrettens oppfatning fått en særegen utforming som ikke likner tidligere stoler.  Kravet til originalitet, basert på individuell skapende innsats, kan være oppfylt selv om formgivningen er skjedd innenfor rammen av en kjent stilretning. Retten fant at Tripp-Trapp®-stolen har en enkel og stringent linjeføring som skaper et lett og luftig helhetsinntrykk. De sentrale elementene i formgivningen av Tripp Trapp-stolen er etter lagmannsrettens oppfatning et resultat av en særpreget, individuell kunstnerisk innsats.

Det gjenstående spørsmålet var derfor om stolen Oliver var en krenkelse av åndsverket.

STOKKE VS: OLIVER: Tripp Trapp®-stolen til venstre og Oliver-stolen til høyre.

Etter lagmannsrettens oppfatning forelå det ikke noe originalt av kunstnerisk verdi ved Oliver-stolen. Den bar ikke preg av noen individuell skapende innsats som kan gi grunnlag for å anse den som et åndsverk. Oliver-stolen fremstår som om den skal oppfattes som en Tripp Trapp-stol. Lagmannsretten kom etter en konkret vurdering til at Oliver-stolen var
en krenkelse.

Det kan stilles spørsmål ved om rekkevidden for vernet for brukskunst i lagmannsrettens dom har gått lenger enn lovforarbeidene gir anvisning for. Samtidig er det klargjørende og tankevekkende å sitere fra dommens gjengivelse av professor Erika Lagerbielkes forklaring: ”Oliver vil gjerne være Tripp Trapp”. Og her er vi muligens ved noe essensielt i etterlikningsvernet; der etterlikningshensikten kan demonstreres gjennom de bærende elementer i den valgte form, er det nærliggende å konstatere en krenkelse, idet tilføyelsen av andre elementer, eller endring av elementer som ikke har betydning for selve verket, ikke gjør noen vesentlig forskjell for opplevelsen.

Det er med andre ord en krenkelse der det som begrunner verkshøyde gjenfinnes i etterlikningen, nemlig der etterlikningen vil være originalen.