Lav terskel i skogkanten

Ifølge Eikhaug (avbildet over) er det en rekke produkter som ble utviklet for bevegelseshemmede, som nå er blitt allemannseie.

Last ned høyoppløselig bilde | Gå til bildearkiv

Inntil 400 boliger skal strøs utover en nedlagt kornåker i Ski. Samtlige får trappefrie adkomster, kraftig utendørsbelysning og dører med lave terskler. Her skal alle kunne komme inn.

Tekst: Astrid Løken

Boligene blir liggende på et større jordbruks- og skogsområde ti minutters gange - eller trilletur - fra Ski sentrum. For et halvt år siden vedtok politikerne i Ski at såkalt "Universell Utforming" (UU) skal være et bærende prinsipp i all boligplanlegging.
Les også:Mindre trapper og terskler  (Aftenposten 18.09.07)

Skanska står bak prosjektet i Ski, hvor nettopp "Universell Utforming" er et satsingsområde. Miljøverndepartementet, Nordisk Ministerråd, Statens byggtekniske etat, Husbanken og Ski kommune samarbeider med Skanska om pilotprosjektet.

Glatter ut humper.Kornåkeren og skogsområdet som skal bygges ut, hadde i utgangspunktet en høydeforskjell på 14 meter. Terrenget er i tillegg småkupert. For å gjøre området tilgjengelig for alle må utbyggeren planere og fylle igjen humpete partier.

- Vi har jobbet svært grundig i prosjekteringsfasen for å oppnå akseptable stigningsforhold på området. Underlaget skal bli noenlunde jevnt, slik at adkomsten på utomhusområdene blir mest mulig tilgjengelige for alle. Her skal bruken av trapper minimeres. Rullestoler og barnevogner skal kunne komme frem overalt, forklarer Camilla Krogh, prosjektleder i Skanska.
For alle.

Hun er forsiktig med å bruke begrepet "Universell Utforming" nettopp fordi det er lite kjent. Ideen er å gjøre området og boligene mest mulig tilgjengelige for alle typer mennesker i samfunnet; unge som gamle, svaksynte og tunghørte, rullestolbrukere, barnevognbrukere og små barn.
- Vårt mål er å gjøre det enkelt å leve godt, poengterer hun.

- Dette har vært en læreprosess for oss. Vi har blant annet sett at det har vært viktig å få inn landskapsarkitekter fra dag én, nettopp for å gjøre utearealene tilgjengelige. I tradisjonelle prosjekter kommer landskapsarkitektene inn litt lenger ut i prosjektet, sier Krogh.

Første felt består av 139 boliger, 100 rekkehus og kjedede eneboliger, og 39 leiligheter. Rekkehusene blir 100, 125 og 150 kvadratmeter store. Neste felt blir blokker på fire etasjer, med parkering under bakkenivå.

To P-plasser pr. bolig.
Utbyggingen ble enstemmig vedtatt i planutvalget i kommunen tirsdag i forrige uke. Planutvalget forkastet Skanskas ønske om 1,7 parkeringsplasser pr. bolig.
- Vi ønsker to parkeringsplasser for hver bolig. Vi har også bedt om at det lages overbygde parkeringsplasser til rekkehusene, sier Georg Stub, ordfører i Ski.
- Hva med infrastruktur, skoler og barnehager?
- Det blir en utfordring for oss. Nettopp derfor har vi vedtatt ikke å bygge mer enn 50 boliger hvert år. Dette for ikke å sprenge kapasiteten på skoler og barnehager. Men vi har nettopp bevilget 90 millioner kroner til å utvide Finstad skole, poengterer ordføreren.

Byggestøy.
Det vil ta åtte år fra byggestart til de siste boligene står ferdig. Hvis salget går bra, starter byggingen i august i år. De første boligene vil stå ferdig året etter. De som flytter inn først, må dermed belage seg på anleggstrafikk i syv- åtte år.
- Ja, men vi begynner innerst på området - og arbeider oss utover. Dermed vil det føre til mindre byggestøy og anleggstrafikk for dem som har flyttet inn, mener Camilla Krogh.
- Har det vært protester mot utbyggingen?
- Da vi fremla utbyggingsplanene første gang, for 12 år siden, var det voldsomme protester fra naboene på Finstad. Men da var et leke- og skogsområde med i planene. Da vi tok ut dette området fra byggeplanen, roet det seg, forklarer ordføreren.

Ungdom.
Politikerne i Ski har vedtatt at minst 10 prosent av nye boliger i ski skal være rettet mot ungdom. 40 boliger blir derfor bygget etter "Bo Klok"-modellen; et rimelig boligkonsept Skanska har utviklet i samarbeid med IKEA.
Rekkehusene er tegnet av Skanskas egne arkitekter. Dag Andersson har stått for småhusplanen. Blokkene er tegnet av Lund & Slaatto Arkitekter. Asplan Viak er landskapsarkitekt på hele området.

Til fots.
- Dette blir så nær sentrum at du i praksis kan fungere som fotgjenger. Man kan også spenne på seg skiene og gå ut i marka, sier Georg Stub
Den nye tofeltsveien "Søndre tverrvei", som ble prosjektert for 40 år siden, ble bygget ferdig nylig. For å komme ut i Holstadmarka til fots fra det nye boligfeltet må man passere denne "Søndre tverrvei". Her er det planlagt tre overganger og en undergang, ifølge ordføreren.
I dag bor det ca. 27 500 mennesker i Ski. Ifølge SSBs beregninger blir det ca. 32 000 mennesker i Akershuskommunen i 2025.

Presses.
- Da vet boligutviklerne og grunneierne hva de har å forholde seg til. De ser da når de kan regne med å få solgt tomter. Vi må være pinlig nøyaktige med beregningene. Vi regner med en befolkningsvekst på 250 i året. Plutselig åpner vi opp for et nytt boligfelt. Da dobler vi fort befolkningsveksten det året. I dag har vi nok skoleplasser. Sprekker vi på en eller to elever, er det gjort. Derfor er vi påpasselige. Men vi presses av grunneiere og utbyggere, forklarer Stub.
Onny Eikhaug er leder for "Design for alle" i Norsk Designråd. Ifølge Eikhaug er det en rekke produkter som i utgangspunktet ble utviklet for bevegelseshemmede, som nå er blitt allemannseie.
- Mange produkter er lansert for å gjøre hverdagen enklere for noen få. Nå nyter vi alle godt av disse hjelpemidlene, sier hun.
- Det sies at både dørtelefonen og brødkniven med vinkelhåndtak var ment som hjelpemidler for bevegelseshemmede. Også den automatiske døråpneren, som er blitt standard i mange offentlige og private bygg, var i utgangspunktet i et slikt hjelpemiddel.

Det samme gjelder den trådløse telefonen.
- Den trådløse telefonen er kjent for å ha blitt utviklet for bevegelseshemmede. I dag er den en selvfølgelig for de fleste, poengterer Eikhaug.
Også informasjonssystemer som gir informasjon i flere kanaler - på flere måter - er blitt standard. Ifølge Eikhaug erc billettautomater, som gir informasjon både med stemme og tekst, utviklet for å ivareta behovene til både svaksynte og hørselshemmede.

Pluss ved salg.
At baderommet er utstyrt med vegghengt toalett, trekkes frem som et pluss når man skal selge bolig.
- Vegghengt toalett gjør tilgjengeligheten enklere for rullestolbrukere. Samtidig blir rengjøringen av badegulvet lettere for oss alle. Ekspertene sier også at enhåndskranen ble utviklet for personer med nedsatt funksjonsevne, sier Eikhaug.
Inger-Marie Hølmebakk, sivilarkitekt og stipendiat ved Arkitekthøgskolen i Oslo, har fordypet seg i temaet "Universell Utforming". Hun nevner den oransje Fiskars-saksen som et godt eksempel på et hjelpemiddel som skulle gjøre hverdagen enklere for folk med motoriske problemer. Saksen kom på markedet i 1967.
Hølmebakk mener man med enkle grep også kan gjøre boliger tilgjengelige for flere grupper i samfunnet: Ulik farge på vegg og dør, bedre belysning, bedre skilting, naturlige linjer utendørs - slik at man ledes frem mot inngangspartiet.
- Hvorfor er dette så viktig?
- For meg ville det være bra å bo slik til at jeg kunne invitere min fetter og hans kone, som sitter i rullestol, til middag. Jeg og mine tre barn er funksjonsfriske, men vi påvirkes indirekte ved at vår bolig begrenser hvem vi kan invitere hjem til middag, poengterer Hølmebakk. Hun mener alle nye boliger bør bygges med såkalt "besøksstandard"; det vil si lett og tilgjengelig inngangsparti, et romslig bad på samme plan som oppholdsrom - samt terskelfritt fra stue til uteplass og balkong.