Fra traust til trendy

DESIGNOVN: Alle ovnene i Jøtuls siste ovnsserie f370 er bygget rundt det samme brennkammeret, men gir kunden flere alternativer å velge mellom.

Last ned høyoppløselig bilde | Gå til bildearkiv

I 2008 hjelper det ikke hvor mange kilowatt en vedovn kan yte, hvis den ikke passer sammen med den nye sofaen. Derfor satser Jøtul stadig mer på design.

Det første man får øye på når man kommer inn i lobbyen til Jøtul-fabrikken på Kråkerøy er en samling vedovner alle har sett før, men aldri kunne tenke seg å kjøpe nå. Det er ovner fra oldemors tid, bestemors tid og minner fra en stadig fjernere barndom. Etasjeovnen, oljekaminen, den lille kjøkkenovnen med løven på siden og peisovnen Jøtul 4, som var så populær på 1980-tallet. Jo da, de varmet godt i sin tid. Men de passet ikke så godt inn i interiøret etter at stua ble pusset opp.
I visningsrommet i etasjen over er nostalgien mindre fremtredende. Børstet stål, glass, betong og kleberstein omkranser Jøtuls siste designprisvinnende storselger, F370-serien, som ble lansert i 2006. Disse vedovnene matcher definitivt sofaen. – Hadde noen sagt til meg for seks år siden at Jøtul skulle lage sånne ovner, hadde jeg ikke trodd på dem, sier René Christensen, som på telefonsvareren presenterer seg som markedsdirektør i ”verdens beste ildstedprodusent, Jøtul AS”.

Damene har makten. – Det er kvinnene som bestemmer, konstaterer Christensen. Mannen i huset kan komme med så mange motargumenter han vil, det er nesten alltid damene som får det siste ordet. Og det hjelper ikke om en vedovn gir et rekordhøyt antall kilowattimer pr. favn ved, hvis kona ikke vil ha ovnen inn i stua si.
Jøtul har gjort en undersøkelse hos sine forhandlere, som viser at det i fire av ti tilfeller er kvinnen som alene tar avgjørelsen om å kjøpe ovn, mens det kun i ett av ti tilfeller er mannen som bestemmer alene. Dette er en av årsakene til at Jøtul har meldt overgang fra oppvarmingsbransjen til møbelbransjen.

Rødvin og peiskos. Ved inngangen til et nytt århundre skjønte Jøtul at markedet ikke lenger var fornøyd med ovner som bare ga varme. De måtte også passe inn i et moderne hjem. For selv om Norge er et land av vedfyrere, er det veldig mange som bare bruker ovnen til ”kos”, som et hyggelig tilbehør til biff og rødvin på lørdagskvelden.
Høsten 2004 ble designbyrået Hareide Designmill kontaktet med forespørsel om de kunne lage en ny vedovn for Jøtul. De startet med helt blanke ark og alle muligheter åpne. Industridesignerne Einar Hareide og Anna Øren ble med på ovnsmessen Proguetto Fuoco i Italia, for å se og la seg inspirere av andre vedovner som fantes på markedet.
– Det som slo meg var at nesten alle støpejernsovnene fremsto som veldig tykke, store og ikke så elegante, forteller Øren.

Dumme spørsmål. Vel hjemme fra Italia satte designeren seg ved tegnebrettet. Verken Øren eller kollegene i Hareide Designmill hadde særlig erfaring med materialet støpejern. – Jeg stilte mange spørsmål, som sikkert virket litt dumme for de som hadde bedre kunnskap om materialet og produksjonen, sier hun. Men disse spørsmålene virket også forløsende og åpnet for løsninger man aldri hadde tenkt på før. For eksempel var det tidligere en utbredt oppfatning hos Jøtul at det ikke var mulig å lage store, glatte flater i støpejern. Dette var noe av årsaken til at ”tradisjonelle” ovner alltid har striper eller annet mønster i støpejernet.
Etter at designerne fra Hareide kom inn i varmen, snakker ikke Jøtul lenger om hva som ikke går an å lage i støpejern. Produksjonen tok utfordringen på strak arm og ga jernet for å klare å lage støpejernsovner ingen hadde sett maken til. Danskene har laget såkalt moderne vedovner i en årrekke, men da i platestål. Jøtul var først i verden med å lage denne typen ovn i støpejern. Og det designerne får mest ros for av Jøtul-ledelsen, er måten de tilpasset den nye ovnen til produksjonslinjen. For det hjelper jo ikke om noen designer en flott ovn, hvis den ikke kan lages i fabrikken. Produksjonsgangen på Jøtul innebærer at man lager hele serier av en ovnsmodell i en viss tidsperiode, før man går over til neste. Det er derfor helt nødvendig at nye modeller kan gå inn i produksjonslinjen uten store tilpasninger.

Alt i Norge. Inne i Jøtuls fabrikklokaler står ”gutta på gølvet” på rekke og rad, 100 menn og kvinner på hvert skift, som støper, lakkerer, emaljerer, monterer og pakker fremtidige fyringsmøbler til norske og utenlandske hjem. Det lukter jern, og temperaturen er behagelig som i en lunken stue. ”Bruk hørselvern” står det på en plakat, ved siden av henger en dispenser med øreplugger.
– Jeg synes den 370-ovnen er grådig fin, sier Hans Jørgen Pedersen. Vanligvis jobber han ved støpemaskinen, DISA, men akkurat i dag står han på monteringslinjen. Det er ikke behov for styrketrening etter en arbeidsdag her, konstaterer han. Men jobben er trivelig, den. Hvis ikke hadde han vel ikke jobbet i Jøtul i 15 år. I løpet av kort tid får han selskap av 40 nye kolleger, som ledelsen er i ferd med å ansette.
For i motsetning til en del andre industribedrifter, har Jøtul ingen planer om å flagge ut. All støpejernsproduksjon foregår i Norge, selv om 70 prosent av de ovnene Jøtul produserer, eksporteres.
– Jøtul klarer aldri å konkurrere på pris. Men til alle tider har våre ovner vært forbundet med kvalitet. Denne kvaliteten har vi ikke råd til å gå på akkord med, sier markedsdirektør Christensen.

Tidløse ovner. Jøtuls 370-ovner hadde solgt like bra for ti år siden, mener designer Anna Øren. Hun påpeker at hun som designer ikke skal følge markedet og kopiere noe som allerede finnes, hun skal forstå markedet og tilby et produkt markedet aldri har sett maken til. Dette er spesielt viktig for en bedrift som Jøtul, som må regne med at det kan ta opp til to år å utvikle en ny støpejernsovn. Det at man har klart å skape en tidløs salgssuksess, betyr heller ikke at man kan lene seg tilbake og sette produktutviklingen på vent. Derfor jobber Hareide Designmill og Jøtul allerede med nye designovner.
Fortsatt lever mange i den tro at design først og fremst handler om det estetiske ved et produkt, farger, form og materialbruk. Det er ikke til å legge skjul på at utseendet også er det som skiller de nye Jøtul-ovnene fra de tidligere modellene. Men det er ikke alt. For også her er det det indre som teller mest.
– Vi bestemte oss for å lage et fantastisk brennkammer, sier designer Anna Øren. Dette brennkammeret dannet grunnlaget for en hel kolleksjon med ovner, kledd i ulike materialer i tråd med kundenes varierende smak. For det er i prinsippet liten forskjell på om man skal kjøpe sofa eller vedovn, man liker å ha litt å velge mellom før man bestemmer seg.
– Det vet jeg alt om, sier René Christensen, han er gift han også.

Falt for 373. I et 12 år gammelt ferdighus i Gressvik nord for Fredrikstad har tobarnsfaren Kåre Johannessen lagt noen tørre bjørkekubber inn i Jøtul-ovnen. Han bruker speidermetoden, bare fliser opp litt småved og tenner på. – Det brenner, konstaterer han tørt.
Ovnen ble kjøpt hos en lokal forhandler i fjor. Johannessen kan ikke huske at han og kona hadde noen store diskusjoner om hvilken ovn de skulle velge. Valget falt på modellen F373 fra Jøtul med det samme de så den i butikken. Det at den har glass i døra så man kan se flammene, og at hele ovnen kan snus slik at man får best mulig innsyn, er det han liker best med sin nye ovn. – Vi hadde murt peis med peisinnsats før og ville ha noe som var litt mindre dominerende i rommet, forteller han.
Som mange andre har ikke Johannessen vedfyring som hovedoppvarmingskilde. Eneboligen har varmekabler i gulvet, ovnen brukes mest til ”kosefyring” på fredag og lørdag. Dessuten er den god å ha når kvikksølvet kryper nedover termometeret, og strømmen blir stadig dyrere. Klart man må ha vedfyring i huset, fastslår Johannessen. Og heldigvis for Jøtul tenker de fleste nordmenn akkurat på samme måte.
    
Umiddelbar suksess. – Vi hadde nok drømt om det, men vi hadde aldri trodd det skulle ta av så fort, sier René Christensen om det faktum at 370-serien allerede den første sesongen ble Jøtuls bestselgende modell. Den store sesongen for salg av ovner er fra august og frem til jul, og i lanseringsåret 2006 ble det solgt 6000 ovner i 370-serien i løpet av disse hektiske månedene. Nå ligger salget på rundt 16.000 370-ovner pr. år.
    Markedsdirektøren har heller aldri opplevd at en ovnsmodell har blitt så positivt mottatt blant forhandlere og kunder. Det at de nye ovnene koster omtrent dobbelt så mye ut i butikk som det de mer tradisjonelle vedovnene koster, gjør også at designprosjektet har vært god butikk for Jøtul.  
– Jøtul er flinke til og har tradisjon for å bruke designere i produktutviklingen. Vi ser at bedrifter som benytter designere helt fra ideutviklingsfasen og frem til ferdig produkt ofte utvikler produkter som har større relevans for brukerne og derved gir større konkurransekraft, sier Monica Fossnes Petersson, direktør for rådgivning i Norsk Designråd (ND).

Skrevet av Bjørnhild Fjeld for Dogamagasinet