Suksess skapt i motstrøm
Vi hadde et solid press på oss da vi skulle utvikle ABBs nye sterkstrømbryter, sier daglig leder Geir Eide i Formel Industridesign
Økt internasjonal konkurranse og sviktende salg tvang ABB i Skien til nytenking. Resultatet, en sterkstrømbryter til industrien, ble bedriftens største suksessprodukt på 20 år. Den nye bryteren ble også 30 prosent billigere å lage enn forgjengeren, og produksjonen i Skien ble reddet.
Mot slutten av 90-tallet ble konkurransesituasjonen stadig tøffere for den mer enn 90 år gamle skiensbedriften ABB Automasjonsprodukter. Det internasjonale markedet for elektriske apparater til industri og e-verk var mettet av både gode og billige produkter fra lavprisland. Og ABBs lansering av en sterkstrømbryter under eget merke, ble aldri en suksess.
- Vi kom til et punkt der vi måtte tenke helt nytt. Produktet måtte endres og produksjonskostnadene kuttes dersom vi skulle klare oss på verdensmarkedet, forteller utviklingssjef Tor-Ole Bang-Steinsvik.
Billigere og bedre
Dermed hentet ABB inn designere fra Formel industridesign i Oslo for å utvikle en helt ny bryter. Oppdraget var klart: Bryteren skulle både bli billigere i produksjon og bedre i bruk.
- Vi er vant til å jobbe med bedrifter som forholder seg til trange økonomiske rammer, men dette prosjektet har vært helt spesielt. Underveis i designprosessen ble dessuten prissituasjonen på eksportmarkedet enda verre, så vi hadde et solid press på oss, forteller daglig leder Geir Eide i Formel Industridesign.
Etter to år på markedet er sterkstrømbryteren ”InLine” ABBs største suksessprodukt, og omsetningsmålet på 70 millioner er allerede innen rekkevidde. Produksjonskostnadene er redusert med 30 prosent, og eventyrresultatene har ført til en nylig avsluttet kjempeinvestering i helautomatisert produksjonslinje og fortsatt produksjon i Skien.
Anonym tilværelse
Sterkstrømbryteren frister vanligvis en tilværelse langt unna designere. Hverdagen tilbringes anonymt i industrien eller i trafokiosker og kabelskap. Der sørger den for at de elektriske kablene beskyttes mot overoppheting og kortslutning, samtidig som den gjør det mulig å stenge av strøm under arbeid med elektriske installasjoner.
- I en salgssituasjon er det viktig at disse bryterne fremstår som proffe, at de er solide, virker funksjonelle og har et logisk brukergrensesnitt. Det er tross alt mennesker som skal betjene dem til sjuende og sist, sier Bang-Steinsvik.
Selvforklarende i bruk
Designerne samarbeidet tett med ingeniører fra ABB og ble kjent med markedet, produksjonsforutsetningene og praktisk bruk av sterkstrømbrytere i industrien.
- Bryteren har en forståelig og logisk formgiving, og det har vært vårt viktigste bidrag i utviklingsprosessen. Montørene skjønner intuitivt hvordan den skal settes sammen og brukes, og det er viktig. Det kan gå like mye strøm gjennom en slik bryter som gjennom en hel boligblokk, og da er det viktig at den er brukervennlig og sikker, sier Eide.
Samtidig sørget designbyrået for at hver del i den nye bryteren fikk flest mulig funksjoner. Slik ble bryteren billig i produksjon, og en god mal for en hel storfamilie av nye brytere. Produktserien er modulbasert, og delene fungerer nesten som legoklosser. Dermed kan bryterne lett tilpasses forhold i ulike land, og dette er av stor betydning for en eksportbedrift som ABB.
Oppfølging helt til mål
Etter at designerne hadde laget rammeverket og konseptet, overtok bedriften arbeidet med teknisk tilpassing og videreutvikling.
- Veldig tekniske produkter som dette krever som regel en lang etterarbeidsperiode med justering og oppfølging. For oss er det alltid viktig at designelementene overlever denne prosessen. Hvis vi ikke følger med, kan ideene våre ende som et rent ingeniørprodukt vi ikke kjenner igjen, og da har kundene våre kastet pengene på design rett ut av vinduet, mener Eide.
Kontaktpersoner:
Denne artikkelen er skrevet av Pressekontoret for Norsk Designråd. Pressekontoret har redaksjonelt ansvar for innholdet i artikkelen.