Designens vokter fyller førti

FORELDREFAVORITT: - En hel generasjon nordmenn har vokst opp med Tripp Trapp-stolen, som er en av norsk designs store salgssuksesser, sier Jan R. Stavik, administrerende direktør i Norsk Designråd. Foto: Peter MacCallum.

Last ned høyoppløselig bilde | Gå til bildearkiv

Oslo: Onsdag fyller vaktbikkja for design i næringslivet 40 år. Gjennom fire tiår har barrikadekjemperne i Norsk Designråd forkynt designevangeliet og drysset priser over norske bedrifter.

- Førti, feit og ferdig? Langt derifra! Vi har ikke merket noe til midtlivskrisen. Tvert imot er norsk design inne i en ny blomstringstid, sier Jan R. Stavik, administrerende direktør i Norsk Designråd. Han trekker fram unge, norske designeres suksess i utlandet som et tegn på denne blomstringen. Og søkerbunkene til Merket for God Design har de senere årene truet med å sprenge kontorene til Norsk Designråd.   

- Stadig flere, også her i Norge, har forstått at design er lønnsomt, sier Stavik. Han understreker at design ikke er fordyrende pynt, men handler om å gi produktet god funksjon, gode konstruksjoner og et estetisk formuttrykk. Det er imidlertid fortsatt slik at flertallet av norske bedrifter sjelden eller aldri bruker profesjonelle designere.

- Det er veldig synd, og ganske uklokt av dem. Industridesignere sitter med viktig kompetanse som kan øke bedriftenes lønnsomhet, sier Stavik, og trekker fram Tripp Trapp-stolen som eksempel.

- Stolen er designet av Peter Opsvik for Stokke Gruppen i 1972, og har solgt i fire millioner eksemplarer. En hel generasjon nordmenn har vokst opp med og i en slik stol. Den er rett og slett blitt uunnværlig for småbarnsfamiler, og det skyldes ene og alene god design, sier Stavik.

Utmerkelser i utvikling

Norsk Designråd har siden 1965 delt ut Merket for God Design. Utmerkelsen deles av bedrift og designer, og i løpet av fire tiår er det blitt mange hundre merkemottakere. Et dypdykk i listen over mottakerne gjennom tidene forteller også mye om utviklingen i norsk samfunns- og næringsliv.

- På 1960-tallet og begynnelsen av 70-tallet tilfalt mange av designutmerkelsene produkter innen tradisjonelle norske næringer som landbruk, fiske og skipsfart.

I 1960- og 70- årene blir også friluftsliv viktig for stadig flere, sier Stavik. Rottefella-bindingen, utviklet av Bror With, fikk Merket for God Design. Om det var seiling eller sportsfiske - norske designere hadde løsningen, og regntøy fra Helly Hansen hang i alle entreer.

Teknologi og grafisk design

- Norge hadde på denne tiden en mye større ferdigvareproduksjon enn tilfellet er i dag. På 1980-tallet ser vi en økende spesialisering, og produksjonsprosessene blir høyteknologiske, opplyser Stavik.

Grafisk design ekspanderte mot slutten av 1990-tallet, og det ble innført en egen kategori for digitaleløsninger.I 2002 dominerer grafisk design listen over merkemottakere.

Nytt fyrtårn for design

2004 er et merkeår for Norsk Designråd: Da får norsk design endelig et eget hus å være i. Norsk Senter for Design og Arkitektur skal opprettes i en gammel fabrikkbygning ved Akerselva.

- Det nye senteret vil inneholde både utstillingshall, konferansesenter, kafé og butikk. Dessuten vil Norsk Designråd og Norsk Form ha sine kontorer der. Dette skal bli norsk designs nye fyrtårn, sier Stavik.

Dette er Norsk Designråd:

• Stiftelse opprettet 29. oktober 1963, da med navnet Norsk Designcentrum.
• Finansieres av Nærings- og handelsdepartementet.
• Har som oppgave å fremme bruken av design i produktutvikling og markedskommunikasjon. Målet er større lønnsomhet og konkurranseevne for norsk næringsliv nasjonalt og internasjonalt.
• Formidler designtjenester og tilrettelegger for bedrifter som vil bruke design for første gang.
• Arrangerer den årlige Designdagen, der man deler ut Merket for God Design, Klassikerprisen, Hedersprisen for God Design, Unge Talenter og International Design Award.

Kontaktpersoner

• Administrerende direktør i Norsk Designråd,
  Jan R. Stavik, tlf: 22 59 01 94
• Informasjonsdirektør i Norsk Designråd,
  Grete Kobro, tlf: 22 59 01 98